Jeg kom meg endelig  nedover til posten i dag, og hente den forbaska pakken som har ligget der en uke. Nei, nå ljuger jeg litt egentlig, den eneste grunnen til at jeg ikke dro før i dag, var at jeg kunne bli kjørt dit i dag, he he. Jeg synes bare posthuset er så langt unna, også er det ingenting annet å gjøre der enn å hente pakken din, så er det liksom dritlangt å gå inn til byen igjen også. Okay, jeg overdriver. Det er bare så utroooolig kjedelig å gå. Jeg savner sykkelen min..

Siden jeg tydeligvis er ganske så narsi når jeg bryr meg så mye om hvordan smaken min virker over nett, så føler jeg for avkrefte hva den store logoen antyder; jeg har aldri vært noe begeistret for Iron Fist. (Unntatt Uggs’ene de hadde en gang! Eneste Uggs’ene jeg har likt in fact) Men disse! Disse var totally meg. Snørrgrønne og full av guts!

De var ikke så ille å gå med heller. Skal jeg gi kritikk på noe, må det være at de var for breie der de skulle vært smalere – midtpartiet, og for smal der de skulle vært bredere – front. Også er det ikke bare bare å få dem på seg i en fei, for ikke å glemme av seg. Stod inne på en skobutikk og fikk lyst til å prøve et par sko litt senere på dagen, men la tenken fra meg da jeg kom frem til at det ikke var verdt bryet med skoene.

Her tar jeg bilde mens jeg kaster de gamle skoene, gitt. What we do for blogs.

Fy faen, disse her cracka meg up skikkelig, hahahaha, er det wierd? Det går bra – jeg er vant til å være den eneste som ler! Latter er den beste medisin anywho, haha. Jeg forstår hva de har tenkt her, men jeg, som den utrolig kule personen som jeg er, har bare sett alt for mye wierd kunst med den klassiske perfekte hundebæsjen.

Tivoli er det i byen nå også. Et sånt lite, svenskt et som kommer opp hit et par ganger i året, og setter opp småtvilsomme maskinerier de kaller karuseller. Mamma pleier å si hun blir kvalm bare av å tenke på tivoli, men jeg får bare hodepine. De hadde et pariserhjul denne gangen da, det var nytt. Jeg synes helt ærlig ikke karuseller er så morsomt.

Åååh, jeg har kjøpt så mye driiiiiit. Skjønner ikke hvordan jeg klarer det. Denne gangen, i motsetning til i går, holdt jeg ikke helt i budsjett. Jeg sprengte budsjettet med nitroglyserin, og slo det hardt i hodet med en torsk etterpå. Dritfornøyd med kjøpene jeg gjorde på salg, men de av kjøpene som var nødt til å bli kjøpt i full pris fordi de simpelthen var av typen nødvendighetsvarer, som sminke f.eks, er jeg skikkelig sint på. Jeg hater å bruke mye penger på små ting. Det føles som et spark i ryggen, pengboka, og som at jeg blir så jævlig rippa off. Jeg synes f.eks at 79 kr for en 3pk truser var fittedyrt. Jeg har urealistiske forventninger til priser..

Men etter mye sprinting hit og dit i mine nya skor, ringte Alex og lurte på om vi skulle se “Super 8” i kveld. Han hadde fortalt om at han hadde lyst til å se den, jeg derimot, hadde min skepsisisme. Etter traileren som gikk på tv, så var det ikke mye som ga meg lyst til å se den, særlig ikke det faktum at det var småkids som spilte.

Må nesten advare om at det kan forekomme spoilers, så hvis du ikke har sett Super 8, men skal se den i fremtiden, les ikke videre.

Jeg ble positivt overrasket, og jeg likte filmen. Det hadde sin sjarm at det var småkids som spilte(fordi de bannet masse♥), dog de var mye dypere intellektuelt sett enn det jeg ville forventet av en gjennomsnittlig kid, haha, kan hende det er jeg som undervurderer kidsa jeg har møtt da. Haha, Steven Spielberg ja. Filmen var jo essensielt en ny E.T, og en forbedret en i min mening, med et ikke like nasty romvesen. HOLY SHIT E.T ER SÅ NASTY. Alltid hatet den filmen. Og til sist, selvsagt, selve hoved storyen med filmlagingen var jo genial, jeg elsker gammeldags cheezy horror soo muuuch, så det var direkte deilig at vi fikk se “sluttresultatet” etter slutten av filmen.