Så  jeg har kommet tilbake fra mitt lille besøk i nord! Ble jo faktisk sponset av min mor for å komme opp en tur på besøk, sånt sier man ikke nei til. Mest ble jeg kanskje sponset fordi det var meningen jeg skulle rydde i sakene jeg har igjen i kjelleren. 

hva skjedde. jeg var alltid så opptatt, så fokusert i mine mål, mitt liv, mitt ønske om å kunne skape ting. Skape greier, bilder, reaksjoner, tanker, hva som helst.. noen kan kalle det kunst, men jeg har et alt for “awe” forhold til hele konseptet “kunst”, så jeg tør ikke bruke det utrykket om mine egne verk. Nå sitter jeg bare på tumblr og følger tusen kunstblogger som får meg til å føle meg som dritt fordi det finnes så mange fantastiske skapere der ute.. Jeg skjønner bare ikke når det plutselig har sagt stopp? Jeg kjenner meg like intens som før, bare at det ikke faller meg like naturlig som før. Jo eldre man blir, jo mer innsats tar det?

Jeg pleide å ha en så sinnsykt trang til å skape, at jeg knapt tenkte på annet.

Hvorfor ikke.

De er btw ikke skitne, er bare jeg som har lekt mongolid med hvit fargespray. Det funka ikke så veldig bra. Prøve med spray maling neste gang jeg føler meg litt ekstra mongolid. Og ja, dette er slikt jeg heller prioriterer når jeg egentlig er nødt å vaske ut av dette rommet i løpet av de to neste dagene!!!!!!

Om ikke lenge nå, forlater jeg jenterommet for godt. I den anledning er det mye som må bli gjort, som for eksempel å filtrere ut all dritten man har samla på i løpet av årene, men som egentlig er av null sentimental verdi lenger. Jeg har kommet meg så langt som å kaste en hel søppelsekk med klær i bruktbutikk-containeren, og det føltes godt. Men uansett, noe av det som kommer til å bli tyngst med å forlate barndomshjemmet, er at jeg ikke lenger kommer til å ha symaskin tilgjengelig.. Fordi den tilhører min mor.. Så i dag rota jeg gjennom de gjenværende klærne, de jeg har tenkt så lenge på å omsy, og fant ut at den haugen var like høy som symaskina selv.. Så det er vel bare å sette i gang…

Hmm, vi har en patch som skal på ryggen til en denimvest, et par t-skjorter som må formsys, to bukser som skal bli til èn, og kjolen til Maja som jeg har lovet å legge opp til henne.

Fordi jeg har ikke greid å tenke på noe annet helt siden vi fikk disse inn. Jeg måtte bare. Jeg aner ikke i hvilken sammenheng jeg skal bruke denne, og heller ikke hva slags accessories jeg skal ha til, for denne er ganske far off i forhold til hva jeg går med til vanlig, men jeg liker det! Litt sånn cooky. Ser jeg har en liten glitch på kragen bak, men men.

– Men jeg føler meg langt fra ferdig.

På forhånd er det forresten viktig å huske at ikke alt som ligner på jeans er laget av bomull, ofte er det blandet mye stretch, og det vil da ikke revne på samme måte, ofte ikke i det hele tatt.

Fra theslushybrain.blogspot.com ! Bare klikk på bildene ovenfor for å komme til innlegget.





# relevant
Adresserer de som kommenterte i dette innlegget, og lurte så veldig på hvordan det gjøres, så fra en post fra Nikki Lipsticks tumblr, her har du det kort og godt, enkelt og greit. Er du fortsatt forvirret vet jeg ikke helt hvordan jeg skal hjelpe deg, snuppa. Dere vil jeg skal oppdatere bloggen min, og dette er det eneste jeg kan gi dere akkurat nå. Bare dette skrøpelige prosjektet av et innlegg var nesten for stressende for denne gamle ørna – snakker om PC’en jeg sitter ved for øyeblikket. Ingen PS, ingen Lightroom, ingenting. Er redd for å krasje hele greia om jeg prøver å innstallere det..

Første mission blir selvfølgelig å skryte over mitt nydelige øre med ståleyelets, halledussan.

Så har man jo ikke bare holdt forberedelse til eksamen på skolen i dag selvsagt. Kan jo ikke holde fingerene av den sexy symaskina *mrrrreow*. Jeg hadde med meg kjolen fra dette innlegget, en kjole jeg knapt bruker fordi snittet var så grusomt. Først sydde jeg den enkelt og greit om til en genser;



Men så fikk jeg en bedre idè;


Også ble jeg bare så overglad i ørene mine igjen♡ I dag har jeg hatt silikonpluggene i da. Merk dere at jeg prøver faktisk å holde en viss standard når det gjelder kvalitet, og selv om jeg ikke hadde med meg kamera i dag, velger jeg å mene at jeg blogger greit likevel 😉

Har hatt totaldilla på revninger den siste tiden – Jeg har liksom glanet med sikkel i åpen munn på slike tees rundt om flere butikker på nett i lang tid, men det har aldri helt slått neg at jeg kunne prøve meg på det selv, før nå(!) – For nå har jeg endelig lært meg å mestre det. Første prøvekanin har vært Sex Pistols toppen min fra H&M som jeg knapt bruker, den er i str 34 men i oversiza strørrelser som faen. Kjenner jeg helt sikkert kommer til å gjøre dette på alle klærne mine, hehe.

Her ser man hvor jeg startet ut i læringsprosessen, heh, på siden. Jeg sikta på å få mest mulig sammenhengende rivninger, og ikke masse  hull over alt, som det selvsagt ble mye av i begynnelsen. Jeg liker det jeg revnet på baksiden, det var vel helst slik jeg ønsket det skulle være overall.

Så gikk det egentlig ganske mange dager med i å mestre teknikken på dette her. Hehe, mest av alt tok det så lang tid da fordi jeg er fæl å legge fra meg ting etter 3min og begynne med noe annet. Det krevde en god del talmodighet, det skal jeg innrømme, dog. Undres litt på om det skulle vært tilsatt noe tekstillim da, så det holder seg, men jeg er ikke så kjent med egenskapene til tekstillim, om det fungerer, hvordan stoffet kjennes etterpå for eksempel.



Dagens antrekk bilde nr. 1 heh, tatt i klasserommet i storspeilet og greier. Men i friminuttene var vi kjappe ut døra, og kasta oss på gresset hvor vi kunne slappe av og nyte den nyankomne sommeren. Herregud det var varmt i dag. Det var den typen så deilige temperaturer, at man kjente det blåste litt, men det var varm vind for faen. Digg.



Her er de to beste klassekompisene man kan ha – husker ikke om jeg har nevnt det, men vi er jo bare tre i tekstilklassen i år! Det er faktisk bare dødsgodt. Det er godt miljø, og god arbeidsro når man trenger det.

Dagens antrekk bilde nr. 2 yaay brilleslange ♡