Enda et innlegg om det jeg føler jeg må oppsummere litt for leserne, og megselv, av alt det skrappelet jeg har drevet med, eller som har hendt meg denne sommertiden, anno totusen og tolv. Høydepunktene lyder som følger;

Reiste litt til “hjemlandet” her i sommer, måtte jo hilse litt på slekta og kjenningene etter gode to måneder. Det er jo mer enn nok, faktisk det lengste jeg noen gang har vært hjemmefra. Med hjemme, mener jeg jo Nord i sin helhet 😛 Jeg satt jo selvsagt de obligatoriske tosifra timene oppover, men som jeg heldigvis, med årevis av togreising på resymèet, har lært meg å sove meg igjennom. Samme øyeblikket jeg ankom hjembyen, var godeste Maja på plass til å  løpe-klemme meg velkommen til nord igjen! Jeg ble faktisk med på hytta  for første gang siden påska i fjor. Men det skal innrømmes at etter at man har fått møtt på alle de kjære igjen og alt det, så begynner man igjen å huske hvorfor man dro.. 

Av noe jeg regner med var en ren impuls fra min mors side, dro vi hjem fra hytta og rett til Umeå neste dag, PÅ LAVVOTUR. Det har jeg jo allerede skrevet om (Til Nord, Til Sverige), men det må jo selvsagt trekkes fram igjen i dette “highlight” innlegget. Dessuten har jeg jo et par bilder jeg ikke la ut sist. Altså det ble jo faktisk mye triveligere enn jeg hadde forventa. Jeg skal være ærlig å innrømme at jeg faktisk gruet meg, og at grunnen til at jeg sa ja til å bli med var strengt tatt mest fordi med to barn og uten stefar med på turen var det jo behov for en annen voksen med på turen hvis den skulle kunne gjennomføres. Ingen har lyst til å si “Hei, nei jeg har ikke noe lyst å sove i lavvo, så dere må nok avlyse hele turen på grunn av meg”. Men uansett! Glad jeg ble med! Det var jo kjempevær, mesteparten av tiden i hvertfall, og det blir jo aldri kjedelig med ei på 10 og en på 2, heh.

På regnværsdagen i Umeå-oppholdet var det vanskelilg å vite hva man skulle ta seg til, da var det greit at jeg beit meg merke til et skilt som stod “Skulptur Park” på vei inn dit. Det var verdt turen, det. Mye rare greier, pluss at man måtte nesten lete litt etter hver skulptur fordi den var over såpass stort område, og veldig sammensveisa med naturen der. Bildene over er bare noen av verkene som var å finne der, så det synes jeg var veldig artig. Verdt turen om man noen gang skal gjennom Umeå!

 Så, ja, for å være kronologisk korrekt her, må jeg vel ta opp det som skjedde nesten med det samme jeg kom hjem til Hamar igjen, nemlig at det ble slutt mellom meg og Jan Fredrik. For å gjøre det enkelt, skal jeg lage en liten illustrasjon til dere, så dere slipper å spørre senere. Så ja, det hele gikk noe slikt som dette;

Det er virkelig ikke noe big deal, vi gikk våre separate veier som venner, no drama here 🙂

Først et lite tilbakeblikk på tidlig Mai, og Taake. Det vet vi, for jeg har vært flink og blogga om det på tidspunktet, men jeg føler det må frem en gang til, siden det så absolutt er et høydepunkt, alltid. En annen ting er jo at jeg skal se dem igjen nå neste lørdag også, gledeseg! Det var en jævlig bra konsert, det er tettere og mer intimt på Betong enn på Rockefeller, så jeg fikk stått litt nærmere uten at det er sånne vaktekarer og plager seg. Det som alltid er en plagefaktor på metalkonserter er selvsagt alle hårpropellene, men jeg gidder ikke whine mer om det, haha. Jakke full av hårballer ass..

Har vel gjort utrolig mye som jeg verken har hatt tid eller ork til å blogge om den siste tiden. Med den siste tiden, snakker jeg om hel del tid egentlig. Det ble plutselig bare litt.. Kjedelig/slitsomt  blogge en eller annen gang mellom flyttinga til Lillehammer og Hamar. Jeg har jo uansett tatt meg til forskjellig none the less. Jeg var jo for eksempel med på gigen til Jan Fredrik på Norbikers i Oslo i Juni. Noe jeg tok mange bilder av, men aldri la ut fordi de ble helt forferdelige. Fordi jeg var full. Hvordan kan bilder bli SÅ dårlige bare fordi man drikker? Jo, man tukler med instillinger man ikke burdte, og innser ikke før man blir edru igjen at ALLE bildene ble tatt med de horrible innstillingene, som i dette tilfellet var en blanding av en B/W blurry ting..

Det er forsåvidt grunnen til at jeg ikke har tatt opp Olympus kameret mitt siden! Skamme seg i skammekroken. Med andre ord, mye mobilpics denne sommeren. Men må jo få ut de bildene man i det hele tatt sitter igjen med av de gode tidene, med fine folk! Til tross for at det snart har gått 3 måneder..

Sikkert mye (noen av) dere lurer på, men jeg skal gjengi ting så godt jeg kan. Del 2 kommer one of these days 😉