Enda et innlegg om det jeg føler jeg må oppsummere litt for leserne, og megselv, av alt det skrappelet jeg har drevet med, eller som har hendt meg denne sommertiden, anno totusen og tolv. Høydepunktene lyder som følger;

Reiste litt til “hjemlandet” her i sommer, måtte jo hilse litt på slekta og kjenningene etter gode to måneder. Det er jo mer enn nok, faktisk det lengste jeg noen gang har vært hjemmefra. Med hjemme, mener jeg jo Nord i sin helhet 😛 Jeg satt jo selvsagt de obligatoriske tosifra timene oppover, men som jeg heldigvis, med årevis av togreising på resymèet, har lært meg å sove meg igjennom. Samme øyeblikket jeg ankom hjembyen, var godeste Maja på plass til å  løpe-klemme meg velkommen til nord igjen! Jeg ble faktisk med på hytta  for første gang siden påska i fjor. Men det skal innrømmes at etter at man har fått møtt på alle de kjære igjen og alt det, så begynner man igjen å huske hvorfor man dro.. 

Av noe jeg regner med var en ren impuls fra min mors side, dro vi hjem fra hytta og rett til Umeå neste dag, PÅ LAVVOTUR. Det har jeg jo allerede skrevet om (Til Nord, Til Sverige), men det må jo selvsagt trekkes fram igjen i dette “highlight” innlegget. Dessuten har jeg jo et par bilder jeg ikke la ut sist. Altså det ble jo faktisk mye triveligere enn jeg hadde forventa. Jeg skal være ærlig å innrømme at jeg faktisk gruet meg, og at grunnen til at jeg sa ja til å bli med var strengt tatt mest fordi med to barn og uten stefar med på turen var det jo behov for en annen voksen med på turen hvis den skulle kunne gjennomføres. Ingen har lyst til å si “Hei, nei jeg har ikke noe lyst å sove i lavvo, så dere må nok avlyse hele turen på grunn av meg”. Men uansett! Glad jeg ble med! Det var jo kjempevær, mesteparten av tiden i hvertfall, og det blir jo aldri kjedelig med ei på 10 og en på 2, heh.

På regnværsdagen i Umeå-oppholdet var det vanskelilg å vite hva man skulle ta seg til, da var det greit at jeg beit meg merke til et skilt som stod “Skulptur Park” på vei inn dit. Det var verdt turen, det. Mye rare greier, pluss at man måtte nesten lete litt etter hver skulptur fordi den var over såpass stort område, og veldig sammensveisa med naturen der. Bildene over er bare noen av verkene som var å finne der, så det synes jeg var veldig artig. Verdt turen om man noen gang skal gjennom Umeå!

 Så, ja, for å være kronologisk korrekt her, må jeg vel ta opp det som skjedde nesten med det samme jeg kom hjem til Hamar igjen, nemlig at det ble slutt mellom meg og Jan Fredrik. For å gjøre det enkelt, skal jeg lage en liten illustrasjon til dere, så dere slipper å spørre senere. Så ja, det hele gikk noe slikt som dette;

Det er virkelig ikke noe big deal, vi gikk våre separate veier som venner, no drama here 🙂