27.12.2012

Jeg synes ikke nødvendigvis jeg har vært så åpen med emnet. Jeg ønsket egentlig ikke å skrive om det på denne bloggen for eksempel. Jeg pleier å være ærlig om at jeg sliter med selvskading, det gjør jeg, for det er vanskelig å skjule uansett. Jeg bruker tumblr som et sted jeg kan kanalisere litt av det vonde. Ved at det fysisk (tja) er der ute, og da må jeg faktisk forholde meg til det, hvis det er forståelig i det hele tatt. Jeg er ikke så glad i oppmerksomheten det får, men jeg har ikke energi til over til å bry meg så mye om hva andre synes om det. Jeg vil bare aldri utsette de jeg er glad i for disse tingene, men det er fordi jeg ikke takler at de skulle få vondt på mine vegne. Jeg ser ikke på ‘lidelsen’ som noe som gjør meg til en svakere person, alle har forskjellige måter å utagere på. Selvskading er forresten ikke en lidelse, det er et symptom. 

Da jeg godt vet at selvdestruktivitet ikke er noen effektiv måte å håndtere følelsene sine på, er dog alle mine arr et tegn på at jeg har overlevd.  Jeg føler at arrene mine er like mye del av meg som fødselsflekker og fregner. Man kan si hva man vil, men jeg føler ikke at noen av mine arr kunne blitt avverget, som et arr på kneet etter sykkelfall eller i ansikt etter hudproblemer, derfor har jeg ikke lyst til at det skal gjøres så stor sak ut av “slike arr” som mange gjør. 

Jeg forsøker ikke å fremme et positivt syn på selvskading, men jeg ønsker at vi kan sette litt mer fokus på det, så vi kanskje lærer oss å kunne være litt mer åpne og tolerante ang. det. Det synes jeg er viktig. Ingen skal være nødt til å være åpne for noen de ikke vil være åpne for, men det å bli hemmet av skam er en farlig ting. Det å slite med selvskading er ikke uvanlig, og jeg liker ikke tanken på at mennesker som har overkommet det skal være nødt til å skamme seg over arr resten av livet bare fordi noen mennesker blir ukomfortable av det de ikke forstår. 

For å være mer konkret: jeg ønsker faktisk at jeg kunne være mer åpen om det. Det burde ikke være et hysj-hysj tema..

Spørsmål om selvskading

Jeg har tittet litt på tumblr profilen din (mye bra btw) og jeg kunne ikke unngå å legge merke til bildet som refererte til “fourthy fucking six stiches”, eller hva det var. Jeg går ut ifra at det er deg på bildet. Jeg bare lurer, som selvskader selv. Hvorfor legger du ut så sårbare bilder av deg selv og lidelsen din? Må si det er svært modig gjort, jeg skammer meg bare over at noen ser på den ruglete og rifflete armen min. Er det for oppmerksomhet? Eller?
Håper ikke du tar deg nær av dette, det er virkelig ikke ment som noe negativt overhodet, det er bare fra en til en annen, som har den samme lidelsen men annet syn på den.
God bedring.

Det bildet, og potensielle andre, er bare bilder av meg punktum. Jeg føler ikke at det er spesifike deler av meg som er mer sårbare enn andre.  Hele jeg er meg, alt av meg er meg, fortid, nåtid, og fremtid.. Det at jeg dessverre vet som et faktum at noen mennesker som besøker denne bloggen har med å fordømme meg, og/eller selvskading, er ikke det samme som at jeg skammer meg og føler jeg må gjemme hvem jeg er.. Men  det er grunnen til at jeg ikke poster slikt her. Jeg har nok ikke energien til å være helt åpen når jeg vet jeg blir dømt. Det er litt slitsomt å gang på gang få det bevist at andres plager ofte ikke er mer enn saftig sladder for mange. Selvskading er ikke en lidelse, det er bare et symptom. Samfunnet burde egentlig greie å være mer åpen om emnet, slikt at vi lærer oss å være mindre fordomsfulle.

Bokutdrag

Har lyst å dele med dere et utdrag fra boken “I morgen var jeg alltid en løve” en bok skrevet av Arnhild Lauveng som overvant kampen mot schizofrenien og er i dag psykolog.

“Psykiatrisk pasient er dessuten et ganske sært utrykk. Vi bruker det ofte, men vi bruker omentrent aldri motsykket: somatisk pasient. Jeg har i alle fall aldri hørt det. Og definitivt ikke i fortid: “Mannen som brakk benet i påsken er en tidligere somatisk pasient som også tidligere har hatt bruddskader. Allerede som barn brakk han armen da han…” Men omvendt, derimot: “Mannen som er mistenkt for å ha drept sin kone, er tidligere psykiatrisk pasient som for 16 år siden var innlagt…” Og da har man satt to sannheter opp mot hverandre for å skape et nytt utsagn som uttrykker to ting, nemlig at det er en sammenheng mellom den tidligere innleggelsen og den mulige ugjerningen, og at alle pasienter er mulige drapsmaskiner, eller “tikkende bomber”, som det kalles nå for tiden. Når det gjelder forholdet mellom tidligere innleggelser og senere ugjerninger, kan det av og til være en sammenheng, men det må ikke være det. Og når det gjelder pasienter innen psykisk helsevern og “tikkende bomber”, så er det statistisk helt feil. De aller fleste mennesker med psykiske lidelser er overhodet ikke farlige, og hovedvekten av de som er farlige, er bare farlige for seg selv. Men merkelappen “psykisk pasient” passer jo like godt på alle, og så kan vi jo late som om det er en god beskrivelse av enkeltmennesker.

Da jeg studerte, møtte jeg det igjen. en medstudent og jeg diskuterte rutinemessig bruk av personlighetstester og jeg mente at folk kanskje kunne synes det var litt rart eller ubehagelig dersom de kom til en poliklinikk for å bli behandlet for angst eller deperesjon, og ble utsatt for spørsmål om de likte å antenne branner eller hørte stemmer. Av og til er det selvfølgelig nødvendig med en bred og grundig utredning, men jeg stilte meg kritisk til å gjøre en så omfattende utredning til generell rutine. Da ser han på meg og sier “men Arnhild, da, pasienter tenker jo ikke på den måten”. Og jeg opplevde, og opplever, dette som en dypt diskriminerende uttalelse. For på hvilken måte tenker pasienter? Tenker vi, eller de, eller hvor jeg nå skal stille meg, på en egen, helt spesiell måte, atskilt fra alle andre menneskers tenkemåte? Dersom vi bytter ut “pasient” i uttalelsen over med noe annet, for eksempel sier at samer tenker ikke på den måten, eller pakistanere tenker ikke på den måten, eller kvinner tenker ikke på den måten, så blir det veldig tydelig hvor vanvittig det er. For noe slikt ville vi aldri ha sagt, og med god grunn. Slike uttalelser er rasistiske og diskriminerende og uendelig tåpelige – og det er de også når de omhandler pasienter. Alle pasienter innen psykisk helsevern som jeg noen gang har møtt har vært mennesker.  Noen likte jeg, noen likte jeg ikke. Noen var greie, noen var gretne, og alle var mennesker verken bedre eller verre enn mennesker flest. En annen medstudent kom senere med en litt annen variant av stigmatisering da hun ble kjent med min fortid. Hun mente at ettersom jeg hadde hatt det så vanskelig, så hadde jeg sikkert blitt et veldig flott  og modent menneske, sånn edlet og utviklet gjennom motgang til noe stort.  Det hørtes jo unektelig ganske fristende ut i begynnelsen, men er selvfølgelig akkurat like dumt. Noen mennesker vokser på motgang, og noen knekker sammen. Noen mennesker bruker motgangen til å utvikle sine gode sieder, mens andre blit bitre og smålige. Det er ikke alltid slik at man blir klok av skade, av og til blir man bare skadet. Og mennesker som har eller har hatt en psykisk lidelse er ikke verre enn andre eller nødvendigvis tikkenede bomber, men det er heller ingen selvfølgelighet at de er bedre enn andre. Vanligvis er de – vi – omentrent som alle andre.”

Det er så mye mer jeg skulle sitert, men les boka i stedet, du. Jeg ville dele dette fordi jeg er for tiden veldig opptatt av båssetting, diskriminering, og denne besettelsen med å finne et “enkelt” svar på alt mulig. Jeg synes dette er temaer som alltid har godt av å bli tatt opp. I dette øyeblikk holder jeg fortsatt på med boken, men vet allrede at jeg anbefaler den varmt for alle som interesserer seg for emnet.

Feite folk i korsett

Er månen en gul ost?
Nei, det er det de vil du skal tro! 

Hvem vinner i en slosskamp – en Dalek eller en ninja?
Jeg har på følelsen at jeg ikke bryr meg 😛 

Tenker du å bli i øzt (eller hvor du er henne nå) lenge?
Mange som spør meg det, men jeg er ikke personen til å tenke så fryktelig langt frem i tid. Jeg er nødt å bare ta ting slik de kommer. Flytter jeg er det garantert noe spontant noe. 

Hvaaaa jobber du med, eller kunne du tenke deg å jobbe med som drømmeyrke?
Jobber med megselv for å være ærlig. Jeg er en fulltidsjobb.  Drømmeyrke, du det aner jeg ikke lenger. Jeg er veldig usikker for tiden. Tror jeg skal utdanne meg litt mer, så får vi se.

Ninth, tenth or eleventh doctor?
what. 

Hvorfor finnes det frekke mennesker? (shitkids, bitches og douches)
Det er det ingen fasitsvar på. Til og med alle shitkids er forskjellige, og det er forskjellige grunner til at noen oppleves som bitchy eller douche. 

Skuespillere du har/har hatt celebcrush på?

Adam Pally, o m g
Egentlig de fleste skjeggete, litt chubby typer. 

Hvilken tv-serie er din absolutte favoritt og hvilken av karakterene i denne serien kan du relatere mest til?
Six Feet Under tror jeg. Brenda.

var du mest redd for hufsa eller hattifnattene når du var lita?
Kan ikke si jeg var noe særlig redd for noen av dem. Når jeg var lita var jeg mest redd for skjelletter husker jeg. At det skulle komme “levende” skjelletter gående på natten og slikt. 

trives du på hamar?
Det er helt OK på Hamar. Kommer nok ikke til å bo der for alltid for å si det sånn. 

Hvis du skulle flyttet et sted på vestlandet, hvor ville du valgt?
Det aner jeg ikke. Det har jeg ikke tenkt særlig mye på. 

Hvor ofte må du barbere av deg håret?
I begynnelsen gjorde jeg det hver uke eller noe slikt, men akkurat nå tenker jeg at jeg skal spare det bittelitt og se hva slags faenskap jeg klarer å finne på med det. 

Har sminken blitt mindre eller mer viktig etter at du tok håret?
Vil si mer, men jeg er så care på det uansett, tar kun på meg sminke hvis jeg gidder det.  Altså, en viss mengde sminke har jeg uansett, men ja, jeg vil si det ser smashing ut med litt ekstra sminke med dette korte håret.

Hva liker du best? -5 eller -15?
Som i temperaturer? Jeg hater å fryse generelt. 

Hva drikker du mest for tiden?
Coca Cola heh uff uvane. 

Er det en middagsrett du aldri blir lei av?
Hvis du tenker om det er en middagsrett jeg kunne spist hver dag, så nei, jeg blir lei alt etter for store mengder av det. 

Kommer du til å lage flere videoer eller photoshoots i nærmeste framtid?
Pleier i grunn aldri å planlegge slikt. Det bare skjer. Og det har skjedd veldig mye sjeldnere de siste årene. 

Har du blitt flinkere til å bruke lue i det siste?
 Haha, ja. Lue eller skaut.

Et plagg du aldri ville brukt, eller brukt i hjel?
Æsj jeg vet ikke 😛 Deter jo kjempe mye plagg jeg aldri ville brukt egne penger på, men sett i hvilken som helst annen situasjon der man kanskje fikk låne et plagg, eller ta bilder i et plagg o.l så er det vel ingenting så er så grellt at jeg ikke engang kunne hatt det på meg. Det plagget vil jeg i så fall se 😛 Jeg bruker jo koseklær ommentrent hele tiden nå når det er vinter, så det kan jeg ikke bli lei av.

Hva synes du om feite folk i korsett?
Liker at du har valgt å  skrive “folk” i stedet for et bestemt kjønn. Jeg er litt revet mellom to sider når det gjelder dette, fordi jeg vet ikke helt om jeg synes korsett er så fint med tanke på at det er et skjønnhetsideal som bygger på at det er helt greit, nesten obligatorisk at kvinner skal lide for skjønnheten. Dette er et konsept jeg liker veldig lite. Så dette er vel grunnlag til en diskusjon heller enn et spørsmål.

Litt sånne innkøb


Neglelakk fra Gina Tricot 39,- per stykk
Til venstre er utrolig fin på, lager veldig fyldig glitter på neglene, men den til høyre er mer til påføring over andre neglelakker regner jeg med. Den er nesten ikke synlig for seg selv.


Reflekterende falsknegler, neglefiler, Gina Tricot
Jeg har vært all over det med speilenegler i lang tid nå, så når jeg så disse liggene måtte jeg jo ha dem. Kanskje ha dem på seg i julen eller nyttårsaften? Jeg gleder meg. Neglefilene var bare en forbruksvare rett og slett. Jeg trenger slikt.. Hvis ikke jeg får filt dem driver jeg å halveis prøver å file på jeans osv… Fungerer dårlig.


Dritnydelig clutch 199,- på H&M
Sett på den siden kom inn, fy faen, jeg holdt på å spy og besvime på en og samme tid. Se på den da. Hadde det vare vært en baggy veske… Men jaja, Får ta den som den er. Skal så jævlig gå med den til alt som skjer denne jula.


Jakke, 200,- H&M
Så jada, hehe, storien bak dette yndige plagget er som følger. Jeg så denne jakken, den kom ut rundt sommertider på H&M, og den stod i en rekke full av jakker i samme stoff i to andre farger tror jeg. Jeg var jo overglad i den grønne, men så den var litt dyr for min smak (gerrigste ever), så jeg kom tilbake en måned etterpå og det var like mange igjen, men jeg skjønte jo veldig raskt at det var nok antageligvis kun jeg som hadde lyst på denne jakka! Jeg elsker slike situasjoner. Jeg ventet i hvertfall to måneder til, sjekket innom en eller to ganger, og det tok ikke lang tid før den kom på salg. Jeg sa til megselv at jeg kunne ike kjøpe den før den var på et 100, salg. Skjedde ikke da, så jeg kjøpte den for 200, som ikke er dårlig i grunn, men ja, folk vet jeg er gjerrig hahhaha.


Yay, endelig! Brow Envy fra Too Faced (ca. 226 på Beauty Bay)
Har annkommet i min besittelse! Jeg tenkte jeg skulle lage en slags review av den senere så dere får se hva som finnes inni, og alt av resultater og slikt. Er det noe som høres interessant ut? Jeg er sinnsykt spent selv.


All Nighter setting spray fra Urban Decay! (ca 175,- på Beauty Bay)
Dette er en spray som da skal ordne sminken din slik at den holder en helv kveld og lengre. Jeg kjøpte den på grunn av alle de gode anbefalingene på både hjemmesiden deres, og beautybay, så jeg følte jeg måtte ha den.. Jeg er veldig lei av at sminken min renner i løpet av en kveld! Jeg bruker primere, men det er ikke nok.. Skal gi en review på denne også når tiden kommer.