Det er litt shitty med langhelg når det ikke er vær i det hele tatt til å nyte den. Jeg er dessverre blitt litt sånn, you know, værsjuk med årene. Jeg føler meg akkurat slik som været, low med regn og kulde, og helt sinnsykt over-the-top-happy når sola skinner og det er varmt. Hele helga, nei hele uka tror jeg, har det vært shitty regnvær og vind.. Men ut må man jo uansett, så jeg har fartet rundt på sykkel, sprek som jeg trodde jeg var, så i dag – første solværsdag på lenge, ligger jeg syk. Fabulous, just friggin fab. På lørdagen da jeg dreiv og rulla oppover til Maja-snuppa, da jeg stoppa på Prixen på halvveien, møtte det meg et sørgelig syn (og jeg som vanligvis ikke er den bløte typen heller):
(klikk for å forstørre) Minste jævla lille Chihuahuaen jeg har sett, og da snakker jeg ikke fysisk størrelse, jeg snakker om ånd, hvis du følger meg. Jeg stoppet i hovedsak bare fordi, ja, jeg vet et godt motiv når jeg ser et. Det var litt slemt sagt, det er et levende vesen I know. Det blåste piskeregn fra alle retninger den dagen, det lille vesenet skalv, og så på meg med øyne som skrek “ta meg med herfra, jeg er så kald og alene” mens han kravlet at og frem for å komme seg forbi sykkelhjulet.
(klikk for å forstørre) Jeg satt en god stund ved siden av den, fotograferte litt mens jeg prøvde å trøste den litt, men hvor mye kunne jeg egentlig gjøre. Jeg skulle straks videre, så jeg hadde ikke fjernet musikken fra ørene, men jeg hørte den faktisk hvine gjennom. Jeg tenkte på det mens jeg satt der og begynte å kjenne at jeg selv ble gjennomvåt av alt regnet, jeg har bare sittet her kanskje 7min, og Chihuahuaer er jo ganske dyre har jeg fått med meg, sett at den har stått der ute en stund før jeg kom også, så det er jo mer enn nok tid for noen å hundenappe med seg den lille tingen.

(klikk for å forstørre) Her ser du litt bedre hvor søkkvåt den lille greia faktisk var. Reality is tough. Ja, jeg nevner regn, regn og atter piskeregn? Ja, det har regnet en del i det siste som du ser; dette, mine venner, er oversvømmelse. La oss enda håpe at det ikke går så mye lenger enn utover forhøyet elv.
(klikk for å forstørre) Det var litt moro at jeg tok disse bildene(uten blitz, skjønner dere vel selv) på hjemturen fra Maja rundt klokken 00:30, og fortsatt var det så lyst. Det liker vi! Slike ting gir meg sommerfølelse når alt annet failer.
(klikk for å forstørre)

Også var det det andre griseriet. Vet ikke om det var fordi jeg var litt beruset, men jeg fikk bare en helt endeløs fascinasjon for oljesølet akkurat der. Når jeg trodde jeg var ferdig å ta bilder av det, så jeg enda mer, og ble bare stående, shal I, shal I not, skikkelig lenge. Men måtte jo nesten komme meg hjem.
Forresten: Vil folk fortsatt se sminkevideoblogg etter jeg klipte meg? Vet ikke, men i mitt hode ble det plutselig gjeldende en helt annen person nå som jeg har korthåret, så derfor må jeg nesten spørre. Hvis ja, er det snakk om daglig make up, skal jeg prøve meg på noe nytt, spesi make up like. Jeg føler at make up som regel er noe jeg bare er “heldig” med, jeg starter ut blank, så bare blir det til et eller annet, det er ikke sånn at jeg planlegger hvordan jeg skal se ut før jeg begynner liksom.
Piskeregn og griseri
10