Gugg. Sånne ekle situasjoner der man kjenner presset av at uansett hvilket valg man tar, kommer det til å forme resten av ditt liv. I dag er det ca to uker til siste frist på å søke videregående studieplass. Skulle jeg søkt  mine to høyeste prioriteringer, Motehøyskolen i Oslo, og Kunstfotografi på Fotofagskolen i Trondheim, hadde jeg hatt til april på å søke. Jeg fant ut i fjor at jeg ønsket gå videre innen mote og klær, men i år ble situasjonen litt annerledes, og jeg vil helst slippe å flytte helt ned til Oslo med det første, derfor tenkte jeg Trondheim. Jeg har sagt det mange ganger før at jeg ønsker ikke jobbe med fotografi, og har derfor aldri vurdert å utdanne meg i det, men kunstfotografi derimot, det hadde vært ganske perfekt for meg, hadde det ikke vært for at vi regna litt på det, og det kan virke som om at andrevalget er et dyrere valg enn førstevalget. Dette er noe som frustrerer meg fryktelig. Nærmere hundre tusen for utdanning.

Jeg vet nå at design, søm, og tekstiler er noe jeg kunne tenkt meg å gå videre med, gjerne tjent til livets opphold med, men jo mer jeg tenker på det, kan det virke som at jeg ikke har noe valg enn å la det vente. Det står mellom å søke påbygging, Oslo eller Trondheim, og påbygging må jeg jo ha for å komme meg inn på det meste av skoler, skulle jeg ombestemme meg. Dette blir det siste året jeg er rettighetselev. Det betyr at til neste år blir jeg stilt bakerst i køen av søkerne. Det er så trist, for jeg var så klar for å forlate dette kalde drittstedet, og å måtte tilbringe enda et år her på denne måten virker uutholdelig. Ikke har jeg rett på stipend heller. Jeg vet det er det rette. Jeg har alltid visst det. Det er bare så surt!