Og selvsagt litt bilder av further progress angående skinnvesten min. Vesten min er opprinnelig av en eller annen type fin kunstlær, mens til de hvite applikasjonene har jeg brukt en grovere type. I utgangspunktet er det vanskelig nok å sy gjennom vanlig kunstlær, det er et veldig seigt materiale. Men med ordentlige lær-nåler på maskinen funker det greit så lenge man passer på å ikke legge for mange lag oppå hverandre. Har du ikke ordentlig lær-nål og det blir for tykt, risikerer du å knekke nåla. Noe jeg har fått erfare en gang eller to dette året, he he, kjente nålspissen føk og snertet meg på brynet her engang, så det er ikke noe småpiss – sikkerhet først.

Den siste uka har jeg jobbet med det overfladiske med vesten, siden det fundamentale egentlig er slik jeg vil ha det. Jeg har begynt å tegne spindelvev på sidene, men har bare kommet så langt som å gjort ferdig venstre side. På skolen må jeg fokusere hovedsakelig på å korrigere eventuelle sømmer på villspor, og andre slike småting som gjør et prosjekt teknisk akseptabelt.  Jeg har brukt vanlig sprittusj for å tegne på kunstlæret, jeg var først i tvil på hva jeg skulle bruke for at det helst skulle holde, og fikk beskjed om at vannfast tusj som sprittusj er det beste.



Videre denne uka har jeg fått sydd hvit kant rundt armhullene.  Det viste seg til å være litt av et drittarbeid. Jeg hadde allerede sydd en liten kant for et år siden eller noe slikt, og for å bane vei for det hvite kunstlæret som skulle pryde kanten, måtte alt dette sprettes opp. Dette med hensyn til det jeg skrev tidligere, for mange lag er ikke bra.

Prakteksempel på hva som kan skje om man ikke passer på tykkelsen på materialet. Ha ha, akkurat dette bildet ble tatt etter jeg sydde for nære glidelåsen. Da er det fort gjort å knekke hele synåla så den nesten eksploderer, men jeg var så heldig at den bare bøyde seg. Det var småkomisk å se(!)