Du vet en sånn situasjon der noe kan gå galt, men så tar du sjangsen og tenker "det går helt sikkert ikke galt", også gjør det selvfølgelig det. Du vet en sånn en? Det er tingens iboende faenskap, og det hendte meg i går, og all bannskap jeg vet kan ikke måle opp til hvor sint og jævlig man føler seg etterpå, og ikke minst dum, som ikke tar forhåndsregler. På den annen side, hvordan skal man lære hvis man ikke gjør feil, right?
Bilde 5-7, festanntrekket mitt i kveld. Jeg er definitivt – og har vært det siden vi fikk det her på Mo – H&Mhore. Cardigan, H&M. Kjole, H&M. Miniveske, H&M. Bilde 1- 4, dagens antrekk: Off white Crop Top, H&M. Smykke, H&M. Orkidèklipe, H&M. Øreringer, H&M. Til og med shortsen var en gang jeans fra H&M. Bare suspender tightsen som jeg lenge har ønsket meg som er fra Lindex.
Og sånn just so you know; jeg laster opp bilder i samme formatet som forrige bloggen, bare høyreklikk “vis bildet” hvis du har lyst å se det i original størrelse.
I uka som har gått, har jeg følt at jeg har vært god mot kroppen min. Jeg har funnet fram den gamle iPoden min, har virkelig tatt et tak i sykkelen min, og har syklet meg svett og sliten i solen hver dag. Matvarene har jeg egentlig vært på godfot med siden jeg flyttet ut, da ble det straks moderasjon på matvarene til det ytterst nødvendige, og mye mer regelmessig enn før. Jeg har til og med spist en banan. Men bare èn gang (æsj, fy faen). Jeg har vurdert å begynne å kjøpe frukt og grønt, og bare styrte det – slik som med andre ting som smaker jævlig, f.eks. alkohol, haha. Det må til når man planlegger nye piercinger. Har blitt så pysete på slike ting de siste årene, er så redd de ikke vil gro, så da jeg faenmeg faktisk villig til å spise litt grønt.
In other news, har jeg ikke store planenene for designet. Jeg vil ha det enkelt, men ikke tomt, så jeg må nesten ta det som inspirasjonen kommer. Bilder av meg på sykkeltur, onsdag.
Nå har jeg tatt en sånn pain in the ass-avgjørelse, av den typen avgjørelse jeg håper vil gi meg mer lyst til å dele, vågen til å utvikle megselv, og å opprettholde det slik.
Uten å grave for djupt ned i livshistorien min, vet de som kjenner (om) meg at jeg ikke går hovegata for å si det sånn, men det jeg tviler på noen vet, er hvilken gate jeg faktisk går. Det er et vagt, men har vært ei rot av et spørsmål for meg. Jeg liker det samme som de og de folka, men har ikke noen nød til å utrykke det – jeg hater de og folka, men mange synes jeg ligner dem osv, men jeg kjenner ingen tilknytning til noen type mennesker, enten skulle det være musikkrelatert eller moterelatert, du ser – jeg er en real life misfit, (på den bokstavelige-, ikke-noe-som-helst-med-bandet-å-gjøre-måten) og det er ikke før nå at jeg innser at det er helt greit for meg. Jeg er nøytral, og er ok med det.
Jeg har derfor valgt nytt bloggnavn i et så nøytral-ish mannèr som jeg behersker: en blomst. Arum, plantefamilien til Calla Liljer, den blomsten jeg ble så betatt av på det korte, dog intenst lærerike halvåret med blomsterdekorering. Det bevistes blandt annet med at jeg het "Kanyl Kala" da jeg fikk bruker på BMs, det samme året. Jeg foretrekker å skrive "Kala", fordi det uttales "Kah-lah", jeg er så glad i det ordet. Men du kan tro det ikke var ledig som bloggnavn, ofc. Arum er like fint, det har en fin klang, det er enkelt å huske, og det er akkurat like nøytralt som hva enn jeg vil det skal være.
Jeg har en konstant musikkavspilling i hjernen min, det man ofte kaller"sangen man har på hjernen", så jeg tenker, det er jo en like stor del av innlegget som tekst og bilde, så fremover kommer jeg til å ha med en soundtrack feature, med den låten som dominerer hjernen min atm, dønn ærlig, så fremt jeg finner låten på internett. For den som har LYST til å høre. Soundtrack: klikk hvis du spotifier
Tidligere Arum.blogg.no 