Nå har jeg tatt en sånn pain in the ass-avgjørelse, av den typen avgjørelse jeg håper vil gi meg mer lyst til å dele, vågen til å utvikle megselv, og å opprettholde det slik.

Uten å grave for djupt ned i livshistorien min, vet de som kjenner (om) meg at jeg ikke går hovegata for å si det sånn, men det jeg tviler på noen vet, er hvilken gate jeg faktisk går. Det er et vagt, men har vært ei rot av et spørsmål for meg. Jeg liker det samme som de og de folka, men har ikke noen nød til å utrykke det – jeg hater de og folka, men mange synes jeg ligner dem osv, men jeg kjenner ingen tilknytning til noen type mennesker, enten skulle det være musikkrelatert eller moterelatert, du ser – jeg er en real life misfit, (på den bokstavelige-, ikke-noe-som-helst-med-bandet-å-gjøre-måten) og det er ikke før nå at jeg innser at det er helt greit for meg. Jeg er nøytral, og er ok med det.

Jeg har derfor valgt nytt bloggnavn i et så nøytral-ish mannèr som jeg behersker: en blomst. Arum, plantefamilien til Calla Liljer, den blomsten jeg ble så betatt av på det korte, dog intenst lærerike halvåret med blomsterdekorering. Det bevistes blandt annet med at jeg het "Kanyl Kala" da jeg fikk bruker på BMs, det samme året. Jeg foretrekker å skrive "Kala", fordi det uttales "Kah-lah", jeg er så glad i det ordet. Men du kan tro det ikke var ledig som bloggnavn, ofc. Arum er like fint, det har en fin klang, det er enkelt å huske, og det er akkurat like nøytralt som hva enn jeg vil det skal være.

Jeg har en konstant musikkavspilling i hjernen min, det man ofte kaller"sangen man har på hjernen", så jeg tenker, det er jo en like stor del av innlegget som tekst og bilde, så fremover kommer jeg til å ha med en soundtrack feature, med den låten som dominerer hjernen min atm, dønn ærlig, så fremt jeg finner låten på internett. For den som har LYST til å høre. Soundtrack: klikk hvis du spotifier