● Jeg skal slutte å reagere sarkastisk når jeg blir fortalt noe jeg allerede vet, eller spurt om noe jeg annser som åpenbart, fordi det vet jeg at jeg selv hater når andre gjør mot meg. Det er meg i mitt automodus, det er sånt som rømmer fra munnen min uten at jeg tenker over det, og slik vil jeg ikke ha det. Hver gang jeg snakker med, eller overhører noen som gjør det samme, dvs. å snakke rett ut av ræva, blir jeg så provosert, fordi på meg virker det som et direkte tegn på latskap, det skal da være mulig å tenke før man prater? Jeg har lite lyst til å være en sånn en, og jeg er pinelig klar over at jeg selv er slik, men det er noe jeg mener jeg har nok selvkontroll til å lære å styre meg unna. Jeg har også mye jeg mener om folk, men det er langt fra alt som må ut i luften. Av og til virker det som at jeg er den eneste som tenker på relevansen til det jeg har å si, og deretter om vedkommende egentlig har noe særlig lyst til å høre følgende. Sukk, men på den andre side, hvis alle var slik, ville man sikkert ikke hatt noe å prate om.

I uka som har gått, har jeg følt at jeg har vært god mot kroppen min. Jeg har funnet fram den gamle iPoden min,  har virkelig tatt et tak i sykkelen min, og har syklet meg svett og sliten i solen hver dag. Matvarene har jeg egentlig vært på godfot med siden jeg flyttet ut, da ble det straks moderasjon på matvarene til det ytterst nødvendige, og mye mer regelmessig enn før. Jeg har til og med spist en banan. Men bare èn gang (æsj, fy faen). Jeg har vurdert å begynne å kjøpe frukt og grønt, og bare styrte det – slik som med andre ting som smaker jævlig, f.eks. alkohol, haha. Det må til når man planlegger nye piercinger. Har blitt så pysete på slike ting de siste årene, er så redd de ikke vil gro, så da jeg faenmeg faktisk villig til å spise litt grønt.

In other news, har jeg ikke store planenene for designet. Jeg vil ha det enkelt, men ikke tomt, så jeg må nesten ta det som inspirasjonen kommer. Bilder av meg på sykkeltur, onsdag.