Mange liker tegnefilm, big deal liksom. Grunnen til at det i det hele tatt skal taes med som en ultimat fakta om meg, er bare nettopp hvordan forhold jeg har hatt til tegnefilm mens jeg har vokst opp. Jeg husker nemlig veldig godt følelsen av å skjemmes over å fortsatt se på Cartoon Network i en alder av 12, for det var det jo åpenbart meningen å ha vokst fra sånt. Jeg følte faktisk også at å glede seg til å komme hjem til å se på Disney Channel da jeg var 15 var noe man helst skulle skjule (LES på den tiden gikk det fortsatt Kim Possible, Brandy & Herr Visvass, Lloyd I Rommet, Fairly Odd Parents og minimalt med “irl”-serier på Disney Channel – og de få “irl”-seriene som gikk var jo faktisk underholdende; Phil From The Future, That’s So Raven o.l).

Men en dag gikk det bare rett og slett opp for meg at tegnefilm er jo laget av voksne, awesome voksne mennesker som ikke har lyst å vokse opp, og lager derfor tegnefilmer til resten av oss, bare kamuflert som barnetv.
Tegnefilm gjør bare tv så mye mer tiltalende, og det tror jeg vi alle kan være enige om.
– men, jeg har aldri hatt noe interesse for anime. 

Drawn Together. Favorittkarakter: Toot Braunstein.

Adventure Time. Favorittkarakter: delt førsteplass; Lumpy Space Princess og Jake.

Metalocalypse. Favorittkarakter: Murderface

The Regular Show. Favorittkarakter: Muscleman

Ugly Americans. Favorittkarakter: Mja så langt hu dama

Squidbillies. Favorittkarakter: bestemora.