Etter en aldri så liten uansvarlig slip up med toget, endte jeg altså opp i en tight-ass bil til Lillehammer siste dagen av Inferno. Med tight-ass bil mener jeg da selvsagt at bilen egentlig var stappfull fra før av, så da måtte jeg sitte i midten av baksetet, og konstant våkne av megselv som enten mumlet noe i søvne, eller sukket pinlig høymålt. Jeg hater akkurat det arvegodset av å være snakkesalig i søvne, når det kommer til å sove blandt andre. Men jeg måtte altså vente til jeg fant ut av disse tog-greiene, og på den tiden fikk jeg jo ekstra tid sammen med den mest fantastiske mannen jeg har møtt i mitt liv.. God deal i grunn! 

Vi ankom i kveldingen da, så bortsett fra en liten tur innom en kompis av Janf – som var en fenomenalt trivelig kar forresten! – så skjedde det lite den dagen. Dagen etter tok vi oss derimot en frisk gåtur i været. Lillehammer var en mye mer likanes plass enn de andre byene jeg har vært på i sør må jeg innrømme. Hehe, jeg tror faktisk det har med vannet å gjøre. Jeg som kystværing føler meg tryggere ved vannet, til tross for at Mjøsa ikke er hav lissom. 

Måtte jo sjekke ut det weird-ass monument slash moderne kunst opplegget nede ved vannet også selvsagt. Standard.

Også tulle litt.  Jah, det regna litt som du ser, dråper på objektivet. FRESKT.

Gåsunge♥