SBTRKT – Wildfire  [Deilig låt] 
https://player.soundcloud.com/player.swf?url=http%3A%2F%2Fapi.soundcloud.com%2Ftracks%2F16637498&show_comments=false&auto_play=false&color=000000
Etter to dager Bunnprisjobb, tenkte jeg det hadde vært deilig å slippe seg løs litt på dansegulvet, you know, unwind. Så i løpet av den lille tiden før Ramona begynner å ta inngangspenger greide jeg faktisk fikse meg ca festanstendig, og komme meg nedover, med kanskje 5 minutter til gode. Det jeg derimot ikke hadde regnet med, var at det kostet 240,- å komme seg inn på Ramona den kvelden i det store og det hele, på grunn av noe konsert-mannskit(!)

Så her er meg da, i ‘loungen’ på hotellet, meget betenkt om hva i helvete jeg skal ta meg til nå da, skyssen hadde allerede dratt, ingen penger på mobilen, og heller ikke på bankkortet. Konserten skulle ikke engang holdes i selve nattklubben, jeg ble så irritert, jeg ville jo bare danse! Drømmen om en gratistur på byen gikk ikke akkurat helt som smurt.

Men så var det nå en luring som kom opp til meg i det jeg akkurat var på tur å gi opp og traske hjemover, og sier “Deg kjenner jeg igjen! Du er Lik! Du skal bli med meg!” Og dette er ikke noe jeg sjeldent hører når jeg er ute og farter, (men det vekker fortsatt en viss forbauselse at folk enda husker meg) men denne nok så berusede unge mannen drog meg med og kjøpte billetter til meg, så jeg må si at mitt tidligere nettby-pseudonym åpner faenmeg uventede dører! 

(med en skive lime i kjeften) Jeg sa klart i fra at jeg kun ble med hvis vi var enige i at dette var penger jeg skulle betale tilbake – jeg er ikke helt komfortabel med overgenerøse folk, for selv om de sier det er ‘no strings attached’, så er det som regel det. Over tohundre er vel egentlig en drøy pris for å dra ut og danse, for jeg ga meg jo langt faen i de der konsertgreiene, men for faen da, jeg ville danse. Da vi kom inn, merket jeg fort at det ikke bare var meg som tenkte i samme retninga, for i hvert fall etter det jeg kunne se, var det langt flere nede i nattklubben enn det var foran scenen der oppe. Hehehe, men i slutten av kvelden da jeg stod ved baren der oppe, la jeg merke til litt oppstyr rundt en fyr, og jeg bare “er ikke det der Admiral P?” Faen så jeg følger med.

Fack altså. Det endte visst opp med å bli en ganske bra kveld likevell, med minimum innsats fra min side også. Sånn man liker det! Meen, jeg hadde egentlig ikke planlagt det skulle bli så sen en kveld, siden jeg faktisk hadde søndagsskift også! Så dette er sånn jeg så ut i dag.

Så ser man litt ut som en kjekk ung gutt, MEN SE PÅ ALLE PÆRENE!