Jeg ringte etterhvert hotellet, der nattklubben vi var på hører til, og med en så lettgjennkjennelig mobil som jeg har, du vet, puseklistermerker hehe, så konstanterte de raskt at mobilen min lå trygt hos dem. PUH. Så når jeg endelig fikk snegla meg nedover dit i dag da, og at på til fant ut at de hadde jakka mi også – med sykkelnøkler og husnøkler oppi – HOLY FUKIN SHIT jeg føler meg så mye bedre nå.
Daily Archives: 21. November 2011
Bare et gjenferd
Såeh. Ja. Fredagen. Sånn kan et vors også se ut:
Jeg satt på badet fordi jeg dreiv å ordna på en topp jeg skulle ha på meg. Skulle altså ha på meg *litt* mer enn det jeg har på meg her, for å si det sånn. Men her er Maja. Hun har bare drukket en Strawberry Daiquiry. Som jeg spanderte på henne.
Jeh.
Maja sa jeg måtte kjappe meg ellers så (!)
Men så plutselig var vi på Ramona, og der traff vi typen min og de idiotene han henger med (neida) (..joda), også har jeg virkelig ikke peiling på hva som skjedde…

Møtte på en del folk ser jeg jo i ettertid, men that’s as far as it goes.
Jeg får høre at jeg og typen min har vært akkurat like borte da, så vi er jo “søte” sånnsett.
Og en eller annen gang har jeg truffet på Aki.

Jeg og Alex har i det minste vært kjempeglade i hverandre ser jeg..
Og disse to siste her, er det ikke jeg som har tukla med, de var sånn når jeg lasta dem inn. Ser ut som at kamera har fulgt meg inn i black outen her.. 
Har ikke peiling hva som har skjedd med det. Det virker i allefall lite nå(!) er SJELEGLAD for at jeg bestemte meg for å ta med det i stedet for speilrefleksen i allefall! Den hadde uten tvil vært død og begravd nå i så fall.
Her er forressten et par av de interessante tingene jeg våkna opp med to dager etterpå. (Ja, jeg våkna ikke før to dager etterpå, før det var jeg død. På ordentlig) Jeg har et satans så plagsomt blåmerke under haka.. Det gjorde skikkelig vondt å hvile haka f.eks i hendene mine, og nå skjønner jeg jo hvorfor. Jeg spurte Alex om jeg hadde et blåmerke der, men jeg hadde aldri trodd at det faktisk var så svært. Hva faen.
Og under er mine nydelige spaserstikker.. Igjen: hva faen. Ja – de er hovne. Nå er det en god stund siden sist jeg blacka ut, så jeg tar ikke så tungt på det sånnsett. Det er bare så jææævlig lite hyggelig når man mister kontrollen på den måten. Haater å ikke huske en dritt, og å bli fortalt så mange rare ting man nekter å tro en selv har gjort.
Ja, og mobilen min er borte. Fml.