Trassige jävlor som oss hviler ikke i dag, å neida. Her skal det reserblogges, og vi begynner med en svær bolle med ekle grønnsaker i alle slags ekle farger og ekle fasonger. Jeg (stekte dem og )åt dem (NO MEAT ADDED).  Og jeg nøt det. Det er i alle fall det jeg forteller megselv. Jeg vet ikke helt hva som skjer med meg, men jeg våger å tro det er veldig positivt. Kanskje jeg forteller mer om det i et eget innlegg? Ingen kommer til å lese det, men det gir jeg nr.2 i!

I dag har det vært normal søndagsdag, you know, våkne kl seks og lure på om ikke vekkeklokka skal ringe snart ellerrrr, prøve å legge seg andre veien, om man sovner da, ha mareritt om “Tømmy Babyspiser’n” helt til klokken ni, og våkne i gispende lettelse over at det bare var en drøm. Jepp. Helt normal søndag. Helt til Maja bare var all “bli med til klokkerhagen anyone” på face, og siden jeg er besteveninna hennes får hun jo ikke lov til å dra med noen andre enn meg vøtt.

Men vi dro ikke til klokkerhagen likevel, hun ville bare være ute liksom, så vi dro like godt til en park som ble ca midt mellom oss, og satt på pledden en stund og prata skit, slik som vi jenter gjør. Her klatra lille Maja på klatrestativet for barn, også “owla” hun. Planking er så ut. Jeg synes Maja er riktig attraktiv her! Owl-luv!

De syke lydene som hørtes ut som noen som klemte på en dårlig hundeleke eller noe i den duren, fant vi raskt ut var måkeungene som vassa i fontena i parken. Vi prøvde å komme nær dem, men enda jeg snek meg innpå militærstyle, var dette det nærmeste jeg kom. “Vil ikke! Adjø!” sier den.

Maja er bare så sinnsykt fint et kvinnemenneske, jeg håper hun vet det. Også er hun så liten og søt en hippijente som bare går i bærføttene overalt liksom. Jeg elsker å ha deg som beztizz søta. Se på henne da, her ligner hun litt på en spokesperson for en public service announcement eller noe.

Jeg og Maja har visst gjort en liten vane ut av disse slushene som påstår at de er så lavfettinnholdende, og alt mulig. Jordbærsmaken er sinnsykt god, det er det eneste jeg vet. Her satt vi rett og slett bare på andre siden av Mix, i gresset, spredte pleddet og plasserte rumpene våre. Mens vi ante fred og ingen ekkelheter, kom det en litt sånn akkurat stor nok til å være skikkelig ekkel-flue og hjemsøkte oss uansett hvor mye vi viftet den vekk. Vi kom til en enighet om at den måtte nok bo der, og ønsket oss vekk fra tomta hans. Vi måtte jo bare respektere hans ønsker.

Gpoy lzm. Når jeg skrev at jeg ikke hadde peiling på om dette var min naturlige hårfarge, så betyr ikke det at jeg trodde det skulle vokse Baktus-hår ut av bunnen på meg, jeg vet jo at etterveksten jeg hadde var nogenlunde denne fargen her, bare at rødfargen jeg først farget det kan ha påvirket sluttresultatet litt, så vi må nesten vente å se. Det er ikke noe annet å gjøre med den saken, for som jeg skrev i slutten av dette innlegget, vil jeg helst slippe hårfarging noensinne igjen. Jeg vil bare ha det langt igjen. Om det så blir i en så kjedelig farge som dette, so be it.

Jeg må nå bare vise frem noe ingen andre enn meg har interesse av å vite, og de som prøver å følge med antageligvis trodde var lengesiden, men, jo, i dag har jeg i metaltunnellen i det venstre øre. Flinke flinke øre. Jeg har avventet med tøyingen i et par måneder fordi det har vært så “humørsykt” og ikke villet noe mer enn 28mm, men nå er det altså 30mm. La oss håpe det fortsetter med det. Symmetri AT LAST! *knock on wood*

Jeg sier nå bare god sommer folkens, jeg har nå Tuborg.