Her sitter i vi i vår egen lille sphære nede på rommet, og før vi vet ordet av det står det en liten kosete inntrenger og sniker på oss gjennom vinduet. Hva er dette forno‘ tenker han. Hva skjer’a. Han var bare fryktelig nydelig, og vennlig som bare det. Ordentlig modellmateriale også var han, ikke redd for kameraet selv om jeg sto og trødde det oppi trynet på han stakker 🙂

“Hælå? Er det noen hjemmæ?”







♡