Cool shit

Denne uka hadde vi noe ordentlig kult noe på Lindex, ikke bare hadde vi satt ned mange av salgsvarene enda mere, men vi hadde også “ta 2 betal for 1” (!) på alle salgsvarer. omg omg omg omg omg omg sa hjernen min vettu. Har du seriøst peiling på hvor lurt det er?! Nedenunder ser man i hvertfall to av artiklene jeg fikk for samme prisen. Jakke 49,- og bh 49,- (Toppen er vel også relativt ny, kjøpte den rett før påske på Carlings! Kjempefin!)


bluser(199,-) for 99,- en jeans skjorte(199,-) og highwaist jeans(399,-) for 99,- og 2 stk skjerf for 20,- (orka ikke ta bilde av det andre skjerfet, for det var egentlig ikke så fint, men det var jo gratis lol) og ja, nok en gang må jeg spesifisere at jeg ikke kom til å kjøpe disse greiene hvis de ikke hadde vært så billige! Jeg får en veldig bred smak på salg..
2 stk ringer for 10,- og 2 smykker med fjær for 10,-

La oss ikke glemme ansatt-rabatten, og verdisjekken på 50,- som jeg fikk i posten med Lindexkortet mitt. Gawd, jeg er mektig fornøyd med den summen ja! Janf sier jeg har jødeblod, så gjerrig som jeg er.

Egentlig den beste dagen på lenge


Etter en aldri så liten uansvarlig slip up med toget, endte jeg altså opp i en tight-ass bil til Lillehammer siste dagen av Inferno. Med tight-ass bil mener jeg da selvsagt at bilen egentlig var stappfull fra før av, så da måtte jeg sitte i midten av baksetet, og konstant våkne av megselv som enten mumlet noe i søvne, eller sukket pinlig høymålt. Jeg hater akkurat det arvegodset av å være snakkesalig i søvne, når det kommer til å sove blandt andre. Men jeg måtte altså vente til jeg fant ut av disse tog-greiene, og på den tiden fikk jeg jo ekstra tid sammen med den mest fantastiske mannen jeg har møtt i mitt liv.. God deal i grunn! 

Vi ankom i kveldingen da, så bortsett fra en liten tur innom en kompis av Janf – som var en fenomenalt trivelig kar forresten! – så skjedde det lite den dagen. Dagen etter tok vi oss derimot en frisk gåtur i været. Lillehammer var en mye mer likanes plass enn de andre byene jeg har vært på i sør må jeg innrømme. Hehe, jeg tror faktisk det har med vannet å gjøre. Jeg som kystværing føler meg tryggere ved vannet, til tross for at Mjøsa ikke er hav lissom. 

Måtte jo sjekke ut det weird-ass monument slash moderne kunst opplegget nede ved vannet også selvsagt. Standard.

Også tulle litt.  Jah, det regna litt som du ser, dråper på objektivet. FRESKT.

Gåsunge♥

Nei, har du sett på satan


Ble småfornøyd med dette bildet, jeg er jo veldig abstract-lover så, men jo, jeg skulle egentlig ta bilde av utsikten fra hotellrommet mitt, men greide heller å fokusere på støvet, smusset, ripene og whatnot i selve vinduet mitt i stedet. Denne første dagen, som jeg ikke skrev så mye om i forrige innlegget, tilbragte jeg da sammen med en som heter Thomas fra Asker, kjørende rundt i Oslo. Fikk smakt min første kebab og greier. Angående akkurat det, så kan jeg ikke si annet enn at når man er sulten så eter jeg hva som helst, ikke imponerende godt. I kveldingen heada vi til Rock In. Var ganske passiv, sittende baki der, før man ble litt brisen, men faen så jeg tok av da de plutselig spilte Oppi Fjellet, da tar denne nordlendigen til full hals vettu.

På Torsdag kom Janf! Var jo digg å endelig få møte karen, etter å ha snakka så lenge på nett. Men altså, det tok ikke lange tiden før vi gikk tom for pils. Godt planlagt det der. Så det du ser Janf står med her, er ikke vanlig cola, nei dette er blandevann. Vi er staselige. Jeg var jo så smart at jeg ikke forhåndskjøpte noe øl i det hele tatt. Hadde bare det jeg skulle drikke den kvelden ikke sant, og dagen etter stenger jo dagligvaresjappene. Faen, jeg er slow noen ganger. Men det må du ikke bruke mot meg senere 😉 Veldig uvant å komme ned til bart land, og sol selvsagt, men så er jo jeg en jævla nordlending!

Langt hår, og Taake under skinnjakka. Kan det bli bedre? ♥ hihi

Taket fra røykeplassen på Rockefeller. Har alltid tenkt sånn på det taket der, men så har jo aldri fått ta med kamera inn, siden de er så grundlig med fingrene i veska mi. Hadde på meg en ryggsekk denne gangen, og det var tydeligvis ikke noe av interesse. Jeg var jo i såpass form at jeg overhodet ikke tenkte over at jeg hadde kamera oppi der. Men hallo, når muligheten først byr seg liksom. Det er jo det som er kjekt med festival, er det ikke? Man må bare gripe mulighetene som blir slengt mot en, ta alt som det kommer. Slikt det blir uforglemmelige opplevelser av.

Så var vel Tsjuder det eneste jeg fikk tatt noen bilder av.  Jeg tenkte ikke jeg skulle være noe fotograf på arrangementet akkurat, ikke med mitt bedritne kamera i hvertfall. Er helt umulig å bruke hvis det ikke er hyperbelyst rundt meg. Tsjuder beit jo ræv, så man tok jo hodet fatt tross mangelen på lang manke å headbange med. Psj! Våkna med sinnsykt støl nakke, så jeg måtte jo ha vært pretty goddamn awesome.

Awff. Savn. Både på Inferno, og på denne kjekke fyren. Jeg skulle ha skrevet så mye mer, men noe av det har jeg ikke sjangs å huske lenger, og noe av det passer seg ikke like godt på en blogg hvis du skjønner hva jeg mener! Men alt i alt, gleder meg til neste år, uansett hvem som spiller, for stemninga er helt priceless. For eksempel:

John, Zirfas, og Anna

Martin og Erik

Og ikke minst det å rave rundt på nach på hotellrom alle slags forskjellige folk. Noen mer fullstappa enn andre da. Ikke dette da.
Ebbe, også Janf i bakgrunnen da, se på kjekkingen da.  Grusomt mye fine folk jeg fikk møte på! Må beklager til alle som måtte snakke med meg etter “en for mye”, faen jeg er plagsomt i fylla ass.

Viktigheten av feedback

Det er så enkelt som at en kunstner / produktutvikler – man kan jo si at det kan i mange tilfeller være en av samme art, og snus begge veier – trenger all den feedbacken han kan få for å kunne både forbedre seg, og få motivasjonen til å fortsette! Jeg har på følelsen at mange i dagens samfunn av bruk og kast, kopi/paste-age ikke helt skjønner at det faktisk står et menneske bak det dere ser hver dag av for eksempel illustrasjoner, fotografi (selv om det terminologisk er åpenbart), og alt annet av bilder som skaper nok reaksjon til at man stopper opp og faktisk vurderer lagre det / sende det videre / bruke det på nettsiden sin. 

Jeg synes det er utrolig viktig med kilder. Det har jeg alltid syntes, og før kan jeg ha til og med ha vært litt aggressiv på emnet, siden det kommer til plagiering i visse tilfeller, men denne gangen vil jeg rett og slett bare si til alle de som bryr seg om at det ikke skal bli tomt for fine ting på nett: Gi creds til personen som fortjener det! Han / hun / dem setter pris på hvert eneste “like” og særlig feedback på det de gjør, slik at de vet at det de gjør i det hele tatt er satt pris på!

Det er så mange forferdelig talentfulle kunstnere der ute som føler seg så oppgitt av digitalismens tær på artisten selv, at de er på brinken av å gi opp. Jeg synes det er feil å behandle verk noen har satt sin sjel inn i – (for i de aller fleste tilfeller, uansettt hvordan man måtte tolke engasjementet, så ligger det sjel bak) – som noe upersonilg, billig, masseprodusert som automatisk kastes opp av internett. Dette er ukorrekt. 

Ikke tenk på det som et slit å finne frem til kilder. Det er som regel alltid noen som har vært proffesjonelle nok til å ta dem med, bare man ser etter eksterne linker, eller et navn et sted rundt bildet. Jeg vil derimot man skal se på det som en måte å spre det videre, en måte å gi et talentfult menneske det dyttet det fortjener, i noen tilfeller kan du faktisk være til stor hjelp for vedkommendes karriære. Jeg synes det er mest givende å hjelpe til der man kan, det skal jo ikke så mye til.

Jeg har bare lyst dere skal tenke på det.
– dette handlet forresten ikke om noe som har hendt meg og mitt, selv om jeg ser mine bilder flyte rundt uten kilde hele tiden, det var bare generelt ment.

Back from the dead!

Til tross for nærmere en uke i strekk med fyll,  må jeg si denne kroppen har kommet billig unna. Jeg er jo helt nevrotisk, så jeg må jo banke to ganger i veggen nå selvsagt, men så langt har det kun vært en lettere forkjølelse som har vært eneste bivirkningen. Men det har virkelig vært så utrolig herlig med ferie nå, en pause, og en sjangse til å virkelig bare puste ut og ta alt som det kommer. Jeg har hatt en finfin reise også, sånn sett bort i fra det faktum at det tar meg ca 14t hver vei, og masse togbytter og stress… Men når destinasjonen er god, er allting godt? Her er i alle fulle fall noen av de første bildene fra turen. Hunden het Floki, og han ble  visst BFF med meg og greier.





Overlevde denne helga også


Fredag etter jobb tok jeg meg meget spontant en tur på pub sammen med Bente(!) Jeg tenkte som følger; jah, det går helt sikkert kjempefint, jeg tar ikke med meg penger, og da klarer jeg å huske å komme meg hjem til rimelig tid.. Men fylla har en tendens til å være ganske forutsigbar sånnsett, uansett hva du planlegger skal skje, skjer det motsatte.

Hvor er dekselet til mobilen min? Hvorfor er kneet mitt så hovent? Au! Hvem faen er du?!
Aaanyways,  lørdagskveld hadde jeg jo biletter til Savant, fordi det viste seg at fyren bak, Alexander Vinter, er jo en gammel kjenning, så da måtte man jo ta seg en tur fant jeg ut. Men jeg var jo så sinnssjukt død på lørdagen, så det var jo såvidt jeg kom meg ut av huset til klubben.

Så siden jeg nettopp hadde kommet meg ut av en fyllasjuke, tenkte jeg “tja i kveld tar vi det med ro med drikkingen”..