Ofte stilte spørsmål, og et utsagn.

– Er det ikke vondt?!
For å være helt ærlig er dette er et spørsmål jeg stusser på hver gang, altså, hva nøyaktig gjør vondt? Sikter du til om det gjør vondt akkurat nå, eller om det gjør vondt å ta hull i øret, eller hva mener du. Det er liksom så mange forskjellige ting med det å ha utvida øre som eventuelt kunne ha gjort vondt, men
Svaret er ja og nei. Men jeg svarer som oftest nei, basert på egne erfaringer. Utvidelsesprosessen skal gå såpass sakte at man ikke føler så mye mer enn mildt press, men det kan jo selvsagt føles ubehagelig for noen. En ganske fin regel når du utvider er at hvis det gjør vondt, utvider du feil – ta det med ro, ellers risikerer du blowout, som er akkurat like ubehagelig som det høres ut. Sist men i hvertfall ikke mindre viktig; akkurat som med visse andre hull, bør du ikke tvinge ting inni der uten god glid. Da kan jeg love deg det gjør vondt.

– Kommer det til å gro sammen igjen?
Det spørs akkurat på hvor mye man har utvidet. Noen vil si at 10mm er “the point of no return“, og så lenge du holder seg under det, vil det gro tilbake, men jeg vil nå understreke at dette er forskjellig for alle.  Øret kommer til å krympe litt uansett hvordan størrelse man i øret når man har smykket ute over tid, men det er aldri noen garanti for at øret gror tilbake til “normalen”. Har man først utvidet, og det har fått grodd slik, så er sjangsene små. Mine vil ikke kunne gro sammen igjen, men det gjør meg ingen verdens ting.

– Utvida hull lukter vondt!
Likt som med alle andre steder på kroppen så er lukt kun et tegn på dårlig hygiene. Både øre og smykke bør vaskes hver dag med (selvsagt en parfymefri) såpe. En fin vane er å gjøre det hver gang man dusjer, og er man jente så er jo en fin vane å like så godt ta en ørevask når man fjerner sminken om kvelden.

Hvis det er noe dere lurer på ang. tema, kunne jeg sikkert svart dere litt mer spesifikt i et eget innlegg. Ellers er det en fin artikkel om utvidning på wiki.bmezine.com/index.php/Stretching

 
Jeg begynte kun med høre øre da jeg begynte å utvide. Jeg tok det utrolig sakte den første tiden, jeg var jo faktisk bare femten da jeg kjøpte min første utvider i 2006, det var en liten avlang tribal-greie som var mer fjås enn en utvider, men jeg  bare glad jeg ikke rev sund hele øret mitt på en og samme sesjon. Jeg stod på badet hjemme til pappa, en helg jeg var der ute, og presset det egentlige alt for store smykket inn i 1.2 hullet mitt. Det ble litt ubehag, men jeg greide jo med tiden å utvide det nok til å skifte til et ca. 6-12mm smykke med en hodeskalle på, uten å ane hva en o-ring var engang. Etter jeg hadde utvidet med det en stund, kjøpte jeg en sort tunnel på 8mm, som jeg hadde i sommeren 2008. Siden det fikk jeg endelig pressa hele den med hodeskallen, inn. Etter hvert forsøkte jeg  på q-tips-tube-metoden, men det gjorde kun at hullet ble ujevnt, så jeg fortsatte med hodeskallen, og det ble det lite fremgang på den fronten en stund. 

Tidlig i 2009 kjøpte jeg meg en taper av stål, som jeg ble alt for grådig på. Det ble en sprekk, det ble helvelse, infeksjon, og jeg måtte la det hele gro. Surt. Neste gang gikk jeg frem med stor forsiktighet, lærte av mine feil, og tok en lang god dukkert i fagstoffet, og fikk utvidet det høyre øret tilbake på gode 8mm i løpet av tre uker. Jeg kjøpte etterhvert inn flere standard tapere, og prøvde i første omgang å oppnå symmetrien med det venstre og høyre, og stoppet derfor opp på 16mm en stund.

Greide vel endelig å få symmetri på ørene i…. ikke før i august faktisk.


Fra vinteren til sommeren i 2011 greide jeg faenmeg nå mitt mål; 30mm. En liten stund i hvertfall. 

Vekselsvis på grunn av at jeg, en gang mens jeg var syk og sengeliggende i mange dager hadde tatt ut øresmykkene mine midt i den helende perioden av mine nylig 30mm store ører, som resulterte i at de krympet vesentlig, og gjorde meg ganske apatisk på emnet en stund (puh lang setning) – og litt på grunn av at jeg kom i fast stilling der det “ikke passet seg”, gikk jeg en god stund med clip-on ørepynt i stedet.

Som jeg rett etter nyttår bestemte meg for, har jeg sakte men sikkert fått størrelsen på øra tilbake igjen. Begynte i de små med 10mm plugger, men merka fort at ørene egentlig var mer enn villig til å slide tilbake til 20mm på kort tid, da de hadde krympa mye mindre enn jeg trodde. Målet er selvsagt de fagre 30mm tilbake, men denne gangen tar jeg det fullstendig chill, lar utvidningen gå mer eller mindre av seg selv, ved for eksempel ha i de tunge ringene i ørene, tøyes de gradvis på grunn av vekten.

22mm per dags dato, 25.05.12. Nå tar jeg meg en gooood pause fra utvidningen en liten stund 🙂