Legebesøk resulterte i blodprøve(r). Sprøyter er jeg så alt for kjent med som et B12-mangelbarn, så noe nåleskrekk nyttet det aldri å ha her i gården.
Nåler
5
Brainsticky: klikk hvis du Spotifier
Materialisme
brainsticky: klikk hvis du Spotifier
Nå er Sigrimor bra sliten, og synes jammen det er urettferdig at det er sommer nok til å lage edderkopper med så svær negerræv, men ikke til sol og varme sånn at man kan bade i det minste. I går var jeg i byen med min mor, glødende høygravid og greier. Det er veldig teit å finne lykken i nye ting, men fryktelig enkelt! Vi var på H&M (samme som hver dag), og kjøpte sånne hverdagslige, høyst nødvendige saker, slik som undertøy. Det er et sånt kjedlig innkjøp jeg er glad for at jeg har en mamma som alltid plukker opp til meg, det er ikke yndlingstingen å bruke penger på for å si det sånn. Mamma hadde også mer enn gjerne lyst til å kjøpe meg jeans, kanskje til og med overengasjert.
Antrekket i dag(Kjole/topp, H&M. Jeans, Vero Moda) er et kjedelig et, men så prøver jeg ikke å dazzle alle bloggleserne mine når jeg kler på meg om dagen 😉 Mest for å vise de nye jeansene. Thomas tok meg med til Mama Rosa pizzaresturant på romantisk middag i dag, den romantiske delen var at jeg slapp å vaske opp etterpå, hihi.
Kaffeslaberas
Brainsticky: klikk hvis du Spotifier
Var til Maja, vi gikk tur på rulleskøyter, og hadde det i grunnen kjempekos. Jeg fikk også hilst på samtlige av rottene hennes. Forrige gang jeg besøkte henne var det ikke store fokusen på rottene, men så hadde hun ikke fullt så mange den gang. Jeg satte faktisk stor pris på å få hilse på dem, de var jo bare nydelige, kjempesnille, og ikke minst underholdende. Milkshake drakk vi også. Pena.
Reboot 0700
Jeg liker ikke det stedet jeg er kommet i nå, et sånn mellomsted mellom å ikke få sove, og å ha så livaktige drømmer at jeg ikke klarer å skille. Jeg vil ikke kalle det hallusinasjon, selv om det teknisk sett er det det er. Grunnen til at jeg ikke har lyst til å si det ordet, er fordi jeg vet av mennesker som har slitt med ordentlige hallusinasjoner, og generelt sett er emnet noe av det skumleste jeg vet om innen psykiske lidelser, så jeg vil ikke tråkke på noen tær, eller tegne det større enn det virkelig er. Det er ekkelt, bare. Ekkelt å våkne opp med et bol av edderkopper i senga, og “dronning edderkoppen”, filende opp veggen fra under senga, tilfeldigvis hvor jeg har ansiktet mitt, for også hyle så jævlig, og ikke skjønne virkeligheten før Thomas kommer å trøster meg. Med meg er det ikke slik at edderkopper er litt sånn heselige, det er selveste helvete for meg. Uten å skrive for mye om dette, har jeg altså ikke sovet ordentlig på flere uker i strekk nå, og det begynner mildt sagt å bli litt plagsomt. Så det er sagt; jeg ønsker ikke å bli diagnostiert av leserne av dette innlegget, jeg ønsket å dele/ få det ut, så ta det med en klype salt.
Hullete
Brainsticky: klikk hvis du Spotifier
Yes! I natt har jeg ligget med vond nakke som faen, fordi jeg er bare ikke vant til å sove på høyre side! Jeg våkna hver gang jeg måtte snu litt på meg, røre på hodet, fordi jeg var så over var på ikke komme borti venstre øret. I dag har i midlertid den pulserende smerten gitt seg, og gått over til litt hevelse. Thomas var veldig god med meg, for da jeg merket at vi ikke hadde noen isbiter igjen, kjørte han på Esso og kjøpte diverse is som vi både kunne kjøle ned på- og kose oss med etterpå.
Middag hos svigers
Brainsticky: klikk hvis du spotifier
Antrekket mitt i dag besto av; topp, en gave fra svigermor. Shorts, H&M. Nettingtights, H&M. Ringer, H&M. Sko, Skoringen tror jeg. Både shortsen, tightsen, og ringene kjøpte jeg tidligere denne uka, men glemte å skrive det opp på innkjøpsinnlegget 🙂 Jeg kjøpte også en gorgeous leppestift, men har ikke fått tatt noe bra illustrasjon til den enda.
Vi har spist kongelig, dvs. pappaen til Thomas var middagsvert i kveld! Jeg fikk også se igjen pusekosa ovenfor her, og til tross for at hun var litt overlegen, fikk jeg meg en liten kos ja. Hun bor hjemme hos svigerforeldrene fordi det har vært hennes hjem så lenge, og de har blitt så glade i henne der at vi hadde ikke noe hjerte til å ta henne i fra dem. Jeg føler heller egentlig ikke at hun er “min”, så det er på en måte veldig greit. Jeg gleder meg så det svimler til å få min egen, jeg ser sånn fram til å kose den ihjel, leke med den, og å rett og slett si helt adjø til å kjede meg noensinne igjen, oh jeg gleder meg så.
Jeg har også piercet øret nok en gang, det venstre denne gangen. Jeg har fire ringer i høyre øre i tillegg til 20mm flippen, men bare utvidelseshullet på venstre, så jeg har så lenge ønsket meg symmetri i begge ørene. Jeg fikk bare stukket de tre første, fordi, som jeg skrev, jeg har blitt så pysete de siste årene, haha. Det ble rett og slett for vondt da jeg kom til brusken, så jeg tar pause til de har grodd.
Tingens iboende faenskap
Brainsticky: klikk hvis du Spotifier
Du vet en sånn situasjon der noe kan gå galt, men så tar du sjangsen og tenker "det går helt sikkert ikke galt", også gjør det selvfølgelig det. Du vet en sånn en? Det er tingens iboende faenskap, og det hendte meg i går, og all bannskap jeg vet kan ikke måle opp til hvor sint og jævlig man føler seg etterpå, og ikke minst dum, som ikke tar forhåndsregler. På den annen side, hvordan skal man lære hvis man ikke gjør feil, right?
Antrekket, og Innkjøpslogg
Brainsticky: Klikk hvis du spotifier
Bilde 5-7, festanntrekket mitt i kveld. Jeg er definitivt – og har vært det siden vi fikk det her på Mo – H&Mhore. Cardigan, H&M. Kjole, H&M. Miniveske, H&M. Bilde 1- 4, dagens antrekk: Off white Crop Top, H&M. Smykke, H&M. Orkidèklipe, H&M. Øreringer, H&M. Til og med shortsen var en gang jeans fra H&M. Bare suspender tightsen som jeg lenge har ønsket meg som er fra Lindex.
Og sånn just so you know; jeg laster opp bilder i samme formatet som forrige bloggen, bare høyreklikk “vis bildet” hvis du har lyst å se det i original størrelse.
Selvbevissthet
Brainsticky:
● Jeg skal slutte å reagere sarkastisk når jeg blir fortalt noe jeg allerede vet, eller spurt om noe jeg annser som åpenbart, fordi det vet jeg at jeg selv hater når andre gjør mot meg. Det er meg i mitt automodus, det er sånt som rømmer fra munnen min uten at jeg tenker over det, og slik vil jeg ikke ha det. Hver gang jeg snakker med, eller overhører noen som gjør det samme, dvs. å snakke rett ut av ræva, blir jeg så provosert, fordi på meg virker det som et direkte tegn på latskap, det skal da være mulig å tenke før man prater? Jeg har lite lyst til å være en sånn en, og jeg er pinelig klar over at jeg selv er slik, men det er noe jeg mener jeg har nok selvkontroll til å lære å styre meg unna. Jeg har også mye jeg mener om folk, men det er langt fra alt som må ut i luften. Av og til virker det som at jeg er den eneste som tenker på relevansen til det jeg har å si, og deretter om vedkommende egentlig har noe særlig lyst til å høre følgende. Sukk, men på den andre side, hvis alle var slik, ville man sikkert ikke hatt noe å prate om.
I uka som har gått, har jeg følt at jeg har vært god mot kroppen min. Jeg har funnet fram den gamle iPoden min, har virkelig tatt et tak i sykkelen min, og har syklet meg svett og sliten i solen hver dag. Matvarene har jeg egentlig vært på godfot med siden jeg flyttet ut, da ble det straks moderasjon på matvarene til det ytterst nødvendige, og mye mer regelmessig enn før. Jeg har til og med spist en banan. Men bare èn gang (æsj, fy faen). Jeg har vurdert å begynne å kjøpe frukt og grønt, og bare styrte det – slik som med andre ting som smaker jævlig, f.eks. alkohol, haha. Det må til når man planlegger nye piercinger. Har blitt så pysete på slike ting de siste årene, er så redd de ikke vil gro, så da jeg faenmeg faktisk villig til å spise litt grønt.
In other news, har jeg ikke store planenene for designet. Jeg vil ha det enkelt, men ikke tomt, så jeg må nesten ta det som inspirasjonen kommer. Bilder av meg på sykkeltur, onsdag.
Intro Arum
Nå har jeg tatt en sånn pain in the ass-avgjørelse, av den typen avgjørelse jeg håper vil gi meg mer lyst til å dele, vågen til å utvikle megselv, og å opprettholde det slik.
Uten å grave for djupt ned i livshistorien min, vet de som kjenner (om) meg at jeg ikke går hovegata for å si det sånn, men det jeg tviler på noen vet, er hvilken gate jeg faktisk går. Det er et vagt, men har vært ei rot av et spørsmål for meg. Jeg liker det samme som de og de folka, men har ikke noen nød til å utrykke det – jeg hater de og folka, men mange synes jeg ligner dem osv, men jeg kjenner ingen tilknytning til noen type mennesker, enten skulle det være musikkrelatert eller moterelatert, du ser – jeg er en real life misfit, (på den bokstavelige-, ikke-noe-som-helst-med-bandet-å-gjøre-måten) og det er ikke før nå at jeg innser at det er helt greit for meg. Jeg er nøytral, og er ok med det.
Jeg har derfor valgt nytt bloggnavn i et så nøytral-ish mannèr som jeg behersker: en blomst. Arum, plantefamilien til Calla Liljer, den blomsten jeg ble så betatt av på det korte, dog intenst lærerike halvåret med blomsterdekorering. Det bevistes blandt annet med at jeg het "Kanyl Kala" da jeg fikk bruker på BMs, det samme året. Jeg foretrekker å skrive "Kala", fordi det uttales "Kah-lah", jeg er så glad i det ordet. Men du kan tro det ikke var ledig som bloggnavn, ofc. Arum er like fint, det har en fin klang, det er enkelt å huske, og det er akkurat like nøytralt som hva enn jeg vil det skal være.
Jeg har en konstant musikkavspilling i hjernen min, det man ofte kaller"sangen man har på hjernen", så jeg tenker, det er jo en like stor del av innlegget som tekst og bilde, så fremover kommer jeg til å ha med en soundtrack feature, med den låten som dominerer hjernen min atm, dønn ærlig, så fremt jeg finner låten på internett. For den som har LYST til å høre. Soundtrack: klikk hvis du spotifier
Tidligere Arum.blogg.no 