Rihanna “Te Amo” (Spotifylink)

En klam  høstkveld jeg tok meg tid til å lukte på luften jeg puster.
Diverse setninger, både positivt og negativt ladet, flyr rundt i hodet mitt, snurrer, danser, tramper, det er kaos. Har du noensinne bare vrengt på skallet, for å se om du faktisk kan føle på noe? Tror det må være noen av dere som kan identifisere seg med den, vi jenter har det med å lage i stand et panser på utsiden, fordi vi er redd for at den uungåelige smerten skal nå på innsiden. Den uungåelige smerten av ord, mangel på ord, handling, og mangel på handling om og om igjen – den uungåelige smerten av kjærlighet. Panseret som gjør det lettere for en å være intim uten klær på, enn å være intim med følelseslivet. Følelsene har vært sveiset igjen der inne, låst inne, voktet av en garde, men i dag kjente jeg på utsiden, og jeg felte en smerteståre. Jeg lot megselv være sårbar i hans armer og det føltes fantastisk, helt til angsten slo til, og kroppen min slo full emergancy lock down, at wich point ble jeg iskald, stille, pakket sammen tingene mine, og gikk instinktivt  mot retning “raskest mulig hjem”. Kanskje var det en test fra min side, hvor han i så fall sto med glans. Han så hva som hendte i meg, noe som i og for seg er utrolig. Han holdt meg, kysset på meg, strøk på meg, fortalte meg alle de rette tingene. Med murene allerede nede, lot jeg det sile ut av meg, alt som smertet meg, ved ham, ved oss, jaget det av brystet, til tross for min frykt for å betynge ham. Han fortalte meg igjen bare alle de rette tingene, og lå igjen å kysset og strøk på meg. Jeg har nok så absolutt falt for ham ja. Han er den querky delen av meg, som utbryter usakligheter, hører på så totalklisjè Hip Hop som bare gjør andre flaue, og spiller seriøst useriøs. Denne enkle filmkvelden, ble til slutt så mye mer.

Jeg bor nærmest på en bod for tiden, og jeg sniffer hettegenseren til kjekken. Den lukter så helt sinnsvakt godt.

Mamma kom plutselig, “jeg har noe til deg!” her i sta, og jeg er rask vekke fra det jeg driver med hver gang hun sier det seff, men denne gangen var det virkelig helt noe spesielt hun kom med. Det var nemlig forlovelsesringen hun fikk av pappa en gang i tiden. Hun forklarte meg at det var halvparten av et hjerte, og at pappa skal ha den andre parten enda. På innsiden er det inngravert “Din Thomas, 24/2 – 91”, dagen mamma hadde termin med meg. Mamma og pappa har jo ikke vært sammen siden jeg var to, men jeg er så ubeskrivelig glad i pappa, så det var veldig sterkt for meg. Jeg ble utrolig glad for at mamma valgte å gi den til meg.