Jeg leser ikke blogger lenger la jeg nettopp merke til. Jeg sjekker aldri noen andre blogger enn min kjære bestevenninne sin, fordi, liksom, jeg må jo følge med på hva hun gjør da, hallo. Jeg logger såvidt på blogg.no lenger heller. Sluttet å tumblre har jeg også. Hva faen er vitsen med livet lenger. Nettlivet that is. Scroller litt opp og litt ned på facebook, og oppdaterer i blandt, ingenting nytt, wee så gøy. Nei, jeg pleide å finne glede i å ha en laptop på fanget, og vi snakker ikke slike prokastinasjonsgleder, til tross for at dette selvsagt er en ganske løs og relativ terminologi, vi snakker kreativ befrielse og sånt. Stimulering av hjernen. Det å nå tenke framover og se for seg å sette seg ved pc’en nå har nesten blitt noe jeg gruer meg til, for jeg vet det kommer til å skje – gamle vaner. Kjenner den intense følelsen av håpløshet kryper meg oppover ryggraden, og snart husker jeg ikke hva det var jeg tenkte jeg skulle gjøre før jeg legger meg, hvis jeg i det hele tatt får til å legge meg. Akkurat nå, som så mange andre kvelder, sliter jeg veldig med det. Det er alt for sent for Sigrimor, jeg vet det godt. Legg deg, Sigri. Legg deg.
Dette er hva jeg mener om saken.

Nå skal jeg faktisk kommunisere litt på blogginnlegget mitt. Leah sa “Det var litt rart å se det grønne beltet der, er så uvant til å ikke se å sterke farger her” Det har du helt rett i. Det var kjemperart å kjøpe det også. På en sakte og trygg måte beveger jeg meg faktisk mot å bli mer vågal når det kommer til hvordan jeg tar meg ut på jobb, skjønner dere. Nå er det så utrolig mye farger i kolleksjonene at jeg føler faktisk jeg er nødt til å stikke tåa ut av komfort sonen. 

Sånn jeg vanligvis ser ut på jobb.

Jeg ser jo overvokst ut på dette bildet, men så er bildet tatt av lille Maja da, i Maja-perspektiv ^^
og dette er et lite innblikk i Slik vi fikk beskjed om å kle oss under Meyer Martnan forrige uke.

Kleskoden var; Hvit skjorte, sort “fin”-bukse, og alle på Lindex brukte dette skjerfet rundt halsen. Det var noe med å vite at man ikke trengte stresse med hva man skulle ha på seg fordi man skulle i uniform, som føltes skremmende lettende. Det var da det gikk opp for meg at jeg blir nødt til å utfordre megselv og mine begrensninger i jobbsammenhengen. Å prøve nye ting, er å bevege seg framover, og å tviholde på alt som er “trygt og godt” er å stå stille. Åpenbaringen har blandt annet åpnet øynene mine for beige, og ballerina sko.

Ballerinas, H&M 149,- tror jeg.  

(ny)Topp, Lindex 129,- (ny)Strømpebukse, Lindex 99,- Toppen har egentlig en mye skarpere farge, men som alltid, damn my cameraphone to hell(!)
Og mens vi snakker om jobb, dette er hva jeg elsker med den andre jobben min!

Kunder som knuser ting som jeg må tørke opp!

Meh.