Har mottat en del spørsmål om hvorfor jeg ikke blogger for øyeblikket, og svaret er egentlig veldig enkelt; vi har enda ikke fått nett i leiligheta vår på Hamar. Det har vært en real påkjenning å plutselig måtte leve uten nettet “cold turkey”, og det er jo selvsagt mest på grunn av alle tjenestene som innvolverer flytting i året 2012, kan kun gjøres effektivt over nett. Hadde vi vært smarte, hadde vi bestilt nytt nett til leiligheta med det samme vi fikk den, men så smarte er vi ei.. Den siste måneden i denne leiligheta har vært en seig gryte med stress, angst og utrolig lange dager. Det har vært den største påkjenningen for min del. Jeg har enda ikke jobb, eller noe å ta meg til i denne nye byen, og jeg føler meg så fryktelig fremmedgjort. Dette er selvfølgelig noe jeg ikke ønsker å gå dypere inn i, da jeg føler at blogger heller ofte brukes som en kilde for sladder,  enn et fristed for ens tanker og bekymringer. Det er synd.. Jeg har mange bekymringer for tiden, det skal jeg ikke legge skjul på, men akkurat nå i dag skal jeg slappe av, fordi jeg er nemlig på besøk tilbake i Nord for en stund nå. Det er på mange måter deilig, jeg slipper å tenke på økonomi en stund, jeg får pause fra andre forpliktelser.. Men på den andre siden er det mange vonde minner her oppe. Heldigvis har jeg min bestevenninne her, og holy crap var det godt å se henne igjen. Annet enn det, føler jeg ikke store tilhørligheten her oppe heller. Det er rart hvordan slike ting fungerer i oss. Det eneste man egentlig kan gjøre, er å prøve å gjøre det beste ut av det, hva nå enn det betyr.