Siden det var noen som kommenterte at de skulle ønska jeg ikke farga håret, og holdt det blond, føler jeg at jeg bør dele med dere at jeg har vurdert tanken. Blondt hår hadde fremhevet den lille brunfargen jeg har greid å høste, så mye mer, og det er veldig pent med lyst hår, men poenget mitt med å anskaffe meg min naturlige hårfarge var jo nettopp å skulle slippe pirkearbeidet som å farge ettervekst, og ikke minst utgiftene for hårfarge. Så i dag ble jeg rett og slett lei, og bestemte meg for å bare få det overstått.

Det med at jeg skulle farge håret rødt var selvfølgelig en tull. Jeg tenkte bare jeg skulle se hvor mange som kjøpte den, siden jeg har en forhistorie med mye hårfarging skulle det ikke være så vanskelig. Eller det var jo ikke en tull sånnsett, for se nå bare:

Jeg har bare… Ingen kommentar… Jeg våget meg ikke lengre enn ut i hagen med det der vesenet altså. Herregud, for en farge. Men dette er merely det første steget mot min naturlige hårfarge. Varme pigmenter for å unngå grønnyanser i det etterhvert. En sånn glansvask skumgreiefarge jeg fikk utdelt fra dem på Vita. Luktet skikkelig godt da!

Her er i hvertfall utfallet av den hårfargen de mente på Vita at jeg skulle ha. Jeg har ikke den minste anelse om dette er min naturlige hårfarge eller ikke, det er det bare tiden som kan vise for oss. Tanken på å slippe å farge ettervekst gang på gang er nesten for god til å være sann, dog.

Tilbragt dagen i selskap av bestis har jeg også. Hun kjøpte seg en sånn utrolig komisk slushgreie som jeg har snakka om helt siden jeg så dem ligge i eskene. Og jeg fikk smake, yay! Vi ble nå sittende der til vi hadde drukket opp greia, for før det igjen, hadde vi vært i byen og prøvd masse klær, og før det igjen hadde Maja vært på jobb, så hun begynte å bli litt gretten, he he.

Maja som nå er den største grønnoholikeren jeg vet syntes selvsagt det grønne var best, men Imma go out on a limb og si at jeg synes den røde var bezt jeg”!!!!11! Den smakte sånn som denne under her:

Nei, vet du hva det gjorde den ikke. For dette var Majas Strawberry Daiquiri, og den may be a beauty to behold, but looks may be deceiving. Nei, midt mellom Arn og etterfølgeren så skulle jeg få nuggets, og hun hilse på en venninne på puben rett nedenfor henne, og når jeg kom tilbake dit, ble vi plutselig spandert masse alkohol på, så det var jo ikke dårlig! Men etterhvert når alle de andre begynte å tusle hjemover, gjorde vi også det. Og hvis du har lest Majas blogginnlegg om kvelden, så her er den: